Mongolia har noen av verdens hardeste vintrer. Ulaanbaatar er verdens kaldeste hovedstad. I januar ligger gjennomsnittet rundt -20 til -25 grader, og de kaldeste nettene når ned mot -40. Ute på steppen finnes det ikke le.
Likevel lever nomadefamiliene ute med dyrene sine hele året. Det er dyrenes ull som gjør det mulig.
To slags hår
En mongolsk cashmeregeit har to lag. Ytterst sitter de lange, grove dekkhårene, som tar imot vind og snø. Under dem sitter underullen, et tett lag av svært fine, krusete fibre som holder på varmen. Det er underullen som blir cashmere.
Yaken og den topuklede kamelen er bygd opp på samme måte. Begge feller underullen om våren, kamelen i store totter.
Det er dagslyset som setter det i gang
Det er ikke kulden alene som får underullen til å vokse. Forskning på cashmeregeiter viser at det er daglengden. Når dagene blir kortere etter midtsommer, begynner hårsekkene å produsere underull, og den vokser gjennom høsten og vinteren. Når dagene blir lange igjen, stopper den, og om våren feller dyret den av seg selv.
Kulden avgjør hvor mye dyrene trenger den. Geitene på steppen har levd med disse vintrene i generasjoner.
Hvorfor mongolsk cashmere er annerledes
Mongolsk cashmere er ikke finere enn cashmere fra Kina. Den kinesiske er faktisk litt tynnere. Forskjellen ligger et annet sted. En undersøkelse av mongolske geiteraser fant en gjennomsnittlig fiberlengde på 44,9 mm og en krusing på 61,9 grader per mm. Til sammenligning ligger cashmere fra Kina på rundt 46 grader per mm. Forskerne fant også tydelige forskjeller mellom cashmere fra lokale mongolske geiter som går fritt på steppen i et barskt fastlandsklima, og cashmere fra geiter i intensivt landbruk.
Lengre og mer krusete fibre gir et sterkere garn. Det betyr strikk som holder formen bedre og nupper seg mindre. Gjennomsnittet for mongolsk cashmere ligger på rundt 16 mikron, noe som er førsteklasses.
Om våren samles den inn
Når dyrene begynner å felle, vanligvis i mars og april avhengig av område, blir underullen kjemmet ut for hånd. Dekkhårene blir sittende, fordi dyrene trenger dem resten av året. En geit gir rundt 150–250 gram rå underull i året. Etter vasking er det mindre igjen, og det trengs ull fra flere geiter til én genser.
En yak gir 300–700 gram underull i året, en kamel flere kilo. Derfor er yakull og kamelull billigere enn cashmere.
Når vinteren blir for hard
Mongolene har et ord for vintrene der det går galt: dzud. Det skjer når en tørr sommer gir for lite fôr, og vinteren deretter legger snø og is over gresset, så dyrene ikke kommer til. Vinteren 2023–24 døde rundt 4,7 millioner dyr. Det var den sjette dzuden på ti år.
For nomadefamiliene betyr en dzud at de mister det de lever av. Mange flytter til Ulaanbaatar etterpå. Det er en del av historien bak hver genser, og en av grunnene til at vi gjerne vil vite mer om hvor produsentene våre kjøper ulla si.
Hjemme hos deg
Den samme ulla som holder en geit i live ved -30 grader, er det du har rundt deg en kald novemberkveld. Den varmer fordi den holder på lufta, og den puster, så den er behagelig å ha rundt seg hele kvelden.
Se pledd i yakull · Se garn · Les mer om cashmere, yak- og kamelull





