Om våren ser en baktrisk kamel ut som om den holder på å gå i oppløsning. Vinterpelsen henger i store, tovede dotter på hals, bein og pukler, og bit for bit faller den av. Det er tegnet på at det er tid for å kjemme.
Et dyr skapt for Gobi
Den baktriske kamelen er den topuklete kamelen fra Sentral-Asia. I Gobiørkenen i det sørlige Mongolia kan temperaturen gå fra −40 °C om vinteren til over +40 °C om sommeren, og kamelen klarer begge deler. Den spiser de tørre, tornete plantene som geitene og sauene lar stå. Puklene er ikke vanntanker, men fettlagre den kan leve av i magre perioder. Og når den endelig finner vann, kan den drikke enorme mengder på én gang.
For nomadene i Gobi har kamelen alltid vært mer enn et husdyr. Den har båret familiens ger, det runde filtteltet, når de flyttet, og gitt melk, kjøtt, transport og ull.
Kjemmingen om våren
Når vinterpelsen løsner, blir kamelene kjemmet. Ullen samles inn mens den likevel holder på å slippe, og det skjer én gang i året. En enkelt kamel gir flere kilo ull i løpet av en sesong, langt mer enn en cashmeregeit, men bare en del av den er den myke underullen som kan brukes til strikk. Resten er lange, grove dekkhår.
Derfor blir ullen sortert, og de grove hårene skilles fra før den vaskes og spinnes. Vår kamelull blir spunnet og strikket i Mongolia, ikke langt fra der kamelene går.

Færre kameler – og nå flere igjen
I 1960 var det omkring 859 000 kameler i Mongolia. Siden falt tallet jevnt, og i 2006 var det bare omkring 254 000 igjen.
Siden har bestanden vokst igjen. I 2025 telte Mongolias statistikkontor omkring 501 000 kameler. Hvor mye kamelull de gir i dag, finnes det ikke noe offisielt tall for.

Sangen til kamelmoren
Det hender at en kamelhoppe avviser den nyfødte ungen sin. Da synger gjeterne for henne. Det er et gammelt ritual der sangeren tilpasser melodien etter hoppens reaksjon, ofte akkompagnert av hestehodefele eller fløyte, til hun tar ungen til seg. Den samme sangen brukes for å få en hoppe til å adoptere en foreldreløs unge.
Mange kjenner ritualet fra filmen The Story of the Weeping Camel (2003) av Byambasuren Davaa og Luigi Falorni. Den følger en nomadefamilie i Gobi der kamelhoppen avviser den hvite ungen sin, og familien henter en musiker fra byen som skal spille for henne. Filmen ble nominert til en Oscar for beste dokumentarfilm. Den finnes på dvd.
I 2015 kom ritualet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv med akutt behov for vern. Det blir færre kamelgjetere, motorsykkelen har overtatt mye av kamelens arbeid, og de unge flytter til byene.
Den ville slektningen
I det sørvestlige Gobi lever også den ville baktriske kamelen. Den ligner de tamme kamelene, men den er mindre og slankere, har mindre, spisse pukler og en kortere, sandfarget pels. Og den er en annen art: De to har utviklet seg hver for seg i omkring en million år, og tamkamelen nedstammer ikke fra de ville kamelene som lever i dag. Den ville kamelen er et av verdens mest truede store pattedyr.
I Mongolia lever den særlig i Great Gobi A, et strengt beskyttet naturområde fra 1975. Det er omkring 45 000 km², nesten like stort som Danmark, og ligger i det sørvestlige Mongolia langs grensen til Kina. Her lever også gobibjørnen, som bare finnes her, og som det er omkring 30 av.
Ingen vet nøyaktig hvor mange ville kameler som er igjen. Anslagene for Mongolia spenner fra noen få hundre til omkring tusen dyr. Forskerne har prøvd med fly, GPS-halsbånd, viltkameraer og nå sist droner, men området er enormt, kamelene er sky, og pelsen glir i ett med ørkenen. Fra lufta kan ikke engang en datamaskin ennå skille en vill kamel fra en tam.

Et gammelt husråd
I Mongolia og i store deler av Sentral-Asia har man i generasjoner bundet kamelull rundt ryggen, knærne og nyrene når det var kaldt, eller når leddene verket. Belter av kamelull er fortsatt en helt vanlig ting i mange mongolske hjem. Det er et husråd og ikke dokumentert medisin. Men det forteller hvor tett ullen har vært knyttet til hverdagen og til varmen.
Det kjenner mange igjen her i Norden også: kamelull er det man legger rundt en kald korsrygg.
Kamelull er heller ingen ny oppdagelse andre steder. Kamelene bar karavanenes varer langs Silkeveien, og i Bibelen beskrives Johannes døperen kledd i kamelhår.

Gyllen uten farge
Det meste av kamelull blir aldri farget. Den finnes i nyanser fra kremhvit over gyllen tan til mørk rødbrun, og de varme grunntonene gjør det vanskelig å få lyse farger uten bleking. Derfor har kamelull nesten alltid den fargen kamelen selv ga den.
Fra Gobiørkenen til deg

Khongor frakk i 100 % kamelull.
Vi bruker kamelull til det som skal holde varmen tett inntil kroppen: lendvarmere, beinvarmere, sokker og votter, en frakk og et pledd der kamelullen er blandet med yakull. Se alt i kamelullkolleksjonen.
Vil du vite mer om materialet og hvordan det skiller seg fra cashmere og yakull, kan du lese om kamelull. Råd om vask og oppbevaring finner du under Pleie og vask.





