COP17 i Mongolia — og hvorfor det angår oss

Fra 17. til 28. august 2026 er Mongolia vertskap for FNs COP17 om ørkenspredning, tørke og forringelse av jord og landskap. Konferansen holdes i Ulaanbaatar under temaet «Restoring Land. Restoring Hope.» og handler om hvordan landskap preget av tørke og jordforringelse kan beskyttes og gjenopprettes, slik at de fortsatt kan danne grunnlag for mennesker, dyr, mat og lokal økonomi.

Oppdatert 1. august 2026

Vann, gress og åpne vidder er grunnlaget for Mongolias beitelandskap.
Vann, gress og åpne vidder er grunnlaget for Mongolias beitelandskap.

Undarmaa følger konferansen, og vi bruker den som anledning til å gjøre opp status over vårt eget arbeid.

COP17 handler ikke om cashmere som sådan. Men den handler om landskapet materialene våre kommer fra: de mongolske steppene og beiteområdene, hvor vær, gress, dyr og mennesker er tett forbundet.

For oss er det en anledning til å forklare hvorfor opprinnelse og gjennomsiktighet betyr noe i arbeidet med mongolsk cashmere, yakull og kamelull.

COP17 faller sammen med FNs internasjonale år for beiteområder og pastoralisme, IYRP 2026, som Mongolia selv har vært pådriver for. Året setter fokus på beiteområder, nomadisk dyrehold og lokalsamfunnene som er avhengige av disse landskapene. Det ligger tett på materialene våre og virkeligheten de kommer fra.

Når materialet kommer fra dyr og landskap

Cashmere, yakull og kamelull er ikke bare tekstilmaterialer. De kommer fra dyr som lever i et landskap hvor gress, vann og vær setter rammene.

Mongolia er stort, tynt befolket, og det er stor forskjell på sommer og vinter. Mange familier lever fortsatt helt eller delvis som nomader, hvor dyr flyttes mellom beiteområder slik at de kan finne mat, og landskapet kan få ro til å komme seg. Nesten 77 prosent av Mongolias areal regnes i dag som forringet i større eller mindre grad.

Når klimaet blir mer ustabilt, blir dette systemet mer sårbart. Tørre somre gir dårligere gress, og harde vintre kan ramme dyrene hardt. Vinteren 2023–2024 døde mer enn 7 millioner dyr i Mongolia under en ekstrem kuldekatastrofe.

Det påvirker ikke bare dyrene. Det påvirker gjeterfamilienes inntekt, lokal økonomi og materialene Mongolia er kjent for.

Nomadisk liv i Mongolia bygger på tilpasning til landskap, vær og sesonger.
Nomadisk liv i Mongolia bygger på tilpasning til landskap, vær og sesonger.

Cashmere krever omtanke

Cashmere er en viktig inntekt for mange mongolske gjeterfamilier. Ved siden av gruvedrift er cashmere en av Mongolias mest kjente råvarer. Landet er verdens nest største produsent etter Kina og leverer omtrent 40 prosent av verdens rå cashmere.

Cashmere kommer fra geiter, og det er i dag rundt 23 millioner geiter i Mongolia. Det interessante er ikke bare antallet, men andelen: geiter har gått fra tradisjonelt å utgjøre omtrent en fjerdedel av besetningen til i dag å utgjøre nesten 40 prosent. Utviklingen henger blant annet sammen med at cashmere er en viktig inntekt for mange gjeterfamilier. Men når mange dyr bruker de samme beiteområdene, kan det gi press på landskapet — spesielt rundt vann, vinterbeiteområder og områder nær byer eller infrastruktur. Det er en konkret utfordring det må jobbes med.

Det er satt i gang mange forskjellige initiativer gjennom årene, og det har gitt resultater, selv om mye fortsatt gjenstår. Det blir flere kooperativer, hvor nomader slutter seg sammen og inngår avtaler om hvordan beiterettigheter fordeles. Det investeres mer i rådgivning og opplæring, og cashmeremerker og bransjeorganisasjoner jobber med sertifiseringer, som blant annet baseres på at antallet geiter begrenses, og at det skapes god kvalitet.

Cashmere kommer fra geiter som lever i de mongolske beiteområdene.
Cashmere kommer fra geiter som lever i de mongolske beiteområdene.

Hvorfor bearbeiding i Mongolia betyr noe

Mongolia har sterke tradisjoner og stor kunnskap om animalske fibre. Men en stor del av verdien skapes først senere i prosessen — når råmaterialet blir sortert, vasket, spunnet, strikket, sydd og solgt som et ferdig produkt.

Når råvaren forlater landet tidlig, blir en stor del av verdien også skapt et annet sted.

Derfor betyr bearbeiding i Mongolia noe. Jo mer av arbeidet som kan skje tett på opprinnelsen, desto mer av verdien, håndverket og arbeidsplassene kan bli igjen i landet.

Hos Undarmaa forsøker vi så langt det er mulig å jobbe med produkter der både materialet og bearbeidingen har en tydelig forbindelse til Mongolia. Det gir mer verdi lokalt og passer med ønsket vårt om å støtte mongolsk håndverk, produksjon og ansvarlig bruk av naturfibrene.

Bearbeiding i Mongolia er en viktig del av å skape mer verdi tett på opprinnelsen.
Bearbeiding i Mongolia er en viktig del av å skape mer verdi tett på opprinnelsen.

Sporbarhet og samarbeid

Et sentralt spørsmål er sporbarhet: Kan man se hvor råmaterialet kommer fra, hvem som har jobbet med det, og hvordan det beveger seg gjennom de ulike leddene frem til det ferdige produktet?

Opprinnelse kan dokumenteres på flere måter. Det viktigste er at materialet registreres når det skifter hender og passerer gjennom nye ledd i kjeden. Kan man spore hvor materialet kommer fra, blir det lettere å kontrollere hvem som gjør hva, og å vise at materialene ikke bare har en fortelling, men også dokumentasjon bak seg.

Vi jobber blant annet direkte med Eeltei Baylag og Munkbumuud, hvor opprinnelse og sporing har høy prioritet. Vi har også indirekte forbindelser gjennom leverandører som Dulaan Cashmere og Tenger Yurtunts, som bruker garn fra SFA-sertifiserte fabrikker. Sustainable Fibre Alliance (SFA) jobber med standarder, opplæring, dyrevelferd, beiteforvaltning og dokumentasjon for cashmere.

Det betyr ikke at alt er fullt dokumentert i alle ledd. Det er heller ikke alltid så enkelt som man skulle ønske. Men det er en viktig retning: mer gjennomsiktighet, mer kunnskap om opprinnelsen og mer ansvar i valgene vi tar som liten bedrift.

Vårt utgangspunkt

Hos Undarmaa jobber vi med cashmere, yakull og kamelull fra Mongolia i små partier.

Vi jobber med produsenter vi har kjent i mange år, spør om opprinnelse og bearbeiding, og prioriterer produkter som kan brukes lenge. Fokuset vårt er på kvalitet fremfor volum, større gjennomsiktighet og respekt for materialet.

Spørsmål og svar

Hva er COP17?

COP17 er FNs 17. partskonferanse under konvensjonen om bekjempelse av ørkenspredning. I 2026 holdes den i Ulaanbaatar i Mongolia fra 17. til 28. august og handler om tørke, jordforringelse, beiteområder, vann og matsystemer.

Deltar Undarmaa på COP17?

Nei. Vi har ingen rolle i konferansen og deltar ikke. Vi følger den utenfra og bruker den som anledning til å gjøre opp status over vårt eget arbeid.

Hvorfor skriver Undarmaa om COP17?

Fordi konferansen handler om landskapet materialene våre kommer fra. Cashmere, yakull og kamelull er forbundet med dyr, mennesker og beiteområder i Mongolia. Vi er samtidig en kommersiell aktør som kjøper og selger disse materialene, og det er en del av bildet.

Hva betyr cashmere for Mongolia?

Cashmere er en viktig inntekt for mange gjeterfamilier og en av Mongolias mest kjente råvarer. Men som alle andre materialer har cashmere avledede effekter. I Mongolia handler det blant annet om beiteområder, dyrehold, lokal bearbeiding og sporbarhet.

Hva gjør Undarmaa konkret?

Vi jobber med små partier, velger produsenter vi kjenner, spør om opprinnelse og bearbeiding og forsøker å bruke leverandører hvor det jobbes med sporbarhet, sertifisering eller bedre dokumentasjon. Det er et arbeid som utvikler seg steg for steg.

Kilder