Mongolsk cashmere
Ull av høyeste kvalitet — kjemmet for hånd på den mongolske steppen.
Min lidenskap har alltid vært den mongolske cashmeren. Den fineste cashmeren oppstår bare ett sted: i et barskt, kaldt klima, hvor geitene utvikler en tett underull for å overleve. På den mongolske steppen — i Republikken Mongolia, ikke å forveksle med den kinesiske provinsen Indre Mongolia — er vinteren lang og hard, og det er nettopp dette som gir ullen dens karakter.
Cashmere er ull fra geiter. Mer presist: den fine underullen som vokser frem om høsten som et dyne mot kulden, og som kjemmes ut igjen om våren, når dyret feller.
- 14-19 µm fiberdiameter (menneskehår: 50-100 µm, ca. 70 i snitt)
- Håndkjemmet om våren — ikke klippet
- ~3 geiter til én genser
- Eksepsjonell varme i forhold til vekten
Et dyne av fine fibre
Geita bærer to lag: et ytre lag av grove dekkhår som beskytter mot vind, regn og sol — og under det den myke underullen som isolerer. Det er bare underullen som blir til cashmere.
På steppen kan vinteren nå −30 til −40 °C, med ekstremer under −50 °C i de vestlige provinsene. Underullen er dyrets svar på den kulden. Når våren kommer og varmen vender tilbake, løsner den naturlig — og det er da den høstes.
Håndkjemmet — kvalitet og dyrevelferd hånd i hånd
I Mongolia plukkes cashmere for hånd; man kjemmer den forsiktig ut med en kam, om våren når geita feller. Det er mildere enn å klippe og bedre timet med dyrets naturlige syklus: dekkhårene blir sittende igjen, slik at geita fortsatt er beskyttet mot vårens vind og regn.
En geit gir omtrent 150-300 gram rå kjemmet ull i året. Etter sortering og rensing er bare 30-50 % brukbar cashmere — derfor kreves ull fra minst tre geiter til én genser. Det er et langsomt materiale. Det er en del av grunnen til at det er verdt å ta vare på.
Mongolsk vs. kinesisk cashmere
Mongolsk cashmere regnes som noe av verdens beste — men forskjellen handler mindre om finhet enn om fiberens karakter. De fineste mongolske og kinesiske fibrene ligger i samme spenn; det som skiller den mongolske, er lengden, krøllen og ensartetheten. Mongolske fibre er typisk 30-40 mm lange mot 25-35 mm — og lengre fibre gir styrke, mindre lo og en strikk som holder lenger. Det ekstreme klimaet spiller inn: på den mongolske steppen dykker vintrene mot −40 °C, og den vedvarende kulden gir en tett, fin underull.
Og et viktig skille: Indre Mongolia er en kinesisk provins — ikke det samme som Republikken Mongolia. Bransjen er ikke alltid gjennomsiktig; mye "mongolsk" cashmere på markedet stammer i realiteten fra Kina. Hos oss betyr mongolsk cashmere: fra Republikken Mongolia.
Nomadene og et land i endring
Gjetere som lever som nomader, utgjør fortsatt omtrent en femtedel av Mongolias befolkning — noe som er sjeldent i en moderne verden. Cashmere har blitt en av deres viktigste inntektskilder, og det har endret livet på steppen.
I den opprinnelige nomadedriften levde geiter, yak-okser, kameler, sau og hester side om side i en balanse som var lettere for steppen å bære. I dag fyller geita mer, fordi cashmere er det som best kan selges. Antallet geiter har vokst fra rundt 5 millioner på slutten av 1980-tallet til rundt 27 millioner i dag, og overbeitingen presser gresset og jorden. Det er en utvikling vi forholder oss til med åpne øyne.
Samtidig bearbeides det meste av mongolsk cashmere slett ikke i Mongolia — råullen eksporteres og blir til strikk andre steder, først og fremst i Kina. Hos Undarmaa jobber vi bevisst med mongolske fabrikanter og holder produksjonen i landet råvaren kommer fra. Det er en del av det vi mener med ansvarlighet: at verdien og håndverket blir værende der ullen hører hjemme. Les mer på Produsenter og ansvar.
Blant fibrene våre er det for øvrig yakullen — ikke cashmere — som er det mest skånsomme valget. Les om yakull.
